Vilnius (befolkning 528,3 tusen), Litauens hovedstad, er den største og en av de eldste i landet. Vilnius kan vise til en av Sør- og Vest-Europas mest fantastiske arkitektoniske stiler som gotisk, renessanse og den originale "Litauiske" barokk, også kalt det siste levende glimt av europeisk barokk. I løpet av disse periodene ble byen beriket med de dynamiske silhuettene av de meget elegante kirkene og klokketårnene. Slutten av 1800-tallet tilførte hovedstaden vakre bygninger i klassisk stil. Hovedstaden i Litauen er den største nordøstlige byen i Europa med en klar påvirkning fra vestlig kultur i arkitekturen. I 1994 ble Gamlebyen i Vilnius satt på UNESCOs verdensarvliste.

Det moderne Vilnius er den hurtigst voksende av alle hovedstedene i de baltiske land, og håper på å bli det mest attraktive sentrum for forretningsliv, politikk og kulturelle møter og arrangementer av alle landene i regionen.  Byen har en velutviklet infrastruktur for tjenester og underholdning, den har mange overnattingssteder, serveringssteder og steder for hvile i ulike former. Vilnius har de fleste av de nasjonale institusjonene for kunst og kultur, og de fleste kunstnere. Eimuntas Nekroius, Oskaras Korunovas, Rimas Tuminas og andre litauiske kunstneriske ledere, de beste i Europa, jobber her. Om sommeren er byen vertskap for internasjonale og nasjonale kulturarrangementer, som Vilnius Festival (klassisk og verdensmusikk), Christophers festival for tradisjonell og moderne musikk, flere jazzfestivaler, folkemusikkfestivaler og moderne dansefestivaler, samt andre kreative festligheter.
 
Vilnius' historie
Navnet ble først nevnt i 1323 i brevene til Storhertug av Litauen - Gediminas, hvor han inviterte håndverkere, handelsmenn og munker fra Vest-Europa til å slå seg ned her. I 1387, etter Litauen ble kristnet, fikk byen Magdeburg-rettighetene, det vil si selvstyre.

Vilnius ble et sentrum for toleranse, hvor folk med ulik nasjonalitet - polakker, hviterussere, russere, tyskere, jøder og andre - slo seg ned og levde sammen i fred. Håndverk og handel blomstret. Ved grunnleggelsen av universitetet i den litauiske hovedstaden i 1579, ble Vilnius det største senteret for kultur og religion i regionen.
På begynnelsen av det 20. århundre ble Vilnius sentrum for litauisk nasjonalisme. Den 16. februar 1918 ble den litauiske stats uavhengighet erklært her